Bjarkøyrett er i gammel norsk og nordisk rett de bestemmelsene som gjaldt i byer og på handelsplassene (kjøpsteder, markeder og fiskevær). Bjarkøyrettens lover handlet delvis om sjø- og handelsrett, mens andre deler var av lokalt, politimessig innhold. Utenfor de urbane områdene gjaldt landskapslovene og ikke Bjarkøyretten.
Bjarkøyretten ble sannsynligvis nedtegnet allerede på 1100-tallet. Opprinnelig har den visstnok bare omfattet sjø- og handelsretten, men den ble senere utvidet ved at vesentlige deler av den øvrige retten som angikk kjøpstadsforhold ble tatt opp i den. Dette ser vi i Nidaros, der Bjarkøyretten for denne kjøpstaden i det vesentlige gjengir Frostatingsretten.
Kong Magnus Lagabøte (1263–1280) lot utarbeide en bylov, basert på Bjarkøyretten, i tilslutning til landsloven. Byloven ble vedtatt i Bergen i 1276. Deretter ble den, med stedlige endringer, vedtatt i landets øvrige byer.
I Sverige finnes en «Biærköæ-rætter» fra 1300-tallet som var i bruk i Lödöse i Västergötland, men som trolig også var beregnet på Stockholm. Den danner grunnlaget for Magnus Erikssons stadslag fra 1350-årene.
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.